Gods Vogn

GODSVOGNER

DF TYPE 4 nr 52 - POST OG REISEGODSVOGN

Denne vognen ble bygget til Drammen – Skienbanens åpning i 1881 som F-vogn type 9 (reisegodsvogn) og var en av totalt 12 vogner av denne typen. Ombyggingen til DF har antagelig funnet sted omkring forrige århundreskifte. Ved utrangeringen ble den kjøpt av en privatmann og benyttet som hytte på Nøtterøy ved Tønsberg frem til 1980. Da var den for lengst gjenoppdaget og ble reddet i 12’te time før den ble flammenes rov. Etter å ha blitt lagret på Lauve på Vestfoldbanen noen år, ble den transportert til Grovane. En omfattende revisjon ble utført og vognen oppstod igjen i sin fordums prakt. Vognen er av karettypen med langsgående gangbrett og har tre kupéer for konduktør, reisegods og post. Det er forbindelse mellom konduktør- og reisegodsrommet. Vognen er forholdsvis lite i bruk i de ordinære togene da den i disse har begrenset nytteverdi. DF type 4 nr. 52 er i aller største grad med på å berike samlingen og vise utviklingen av vogntyper og tidsepoker ved de norske smalsporbanene.

Det ble bygget om to vogner til denne typen. Nr. 51 havnet også i Kristiansand distrikt om enn mye tidligere enn nr. 52. Nr. 51 gikk på Arendal – Aamlibanen. og ble bygget om til redskapsvogn en gang etter 1/7/1938.

F TYPE 20 nr 41 - REISEGODSVOGN

Denne vognen ble bygget og levert til Arendal – Aamlibanen sammen med to andre, nr. 42 og nr. 43. Nr. 69 og nr. 70 ble levert til Drammen – Skienbanen. Alle kom fra Skabo i 1913. Vognene ble innlemmet i Kristiansand distrikt i 1938 da Arendal og Kristiansand distrikter ble slått sammen. Nr. 41 og nr. 42 ble overført til Setesdalsbanen ca. 1941. Nr. 42 ble utrangert som F-vogn og bygget om til vingeplog pr. 9/8/1950.

Nr. 41 forble F-vogn helt til Setesdalsbanen ble lagt ned i 1962. Den eneste store forandringene vognen gjennomgikk var at den en eller annen gang ble malt rød, samt at det i konduktørenden ble satt på noen oppsvingbare lemmer ved endeplattformen. Dette var for å støtte opp fiskekasser som ble transportert ute på den åpne endeplattformen. Den stadige avrenningen av smeltet is og salt fra fiskekassene gjorde sitt til at rammen ble kraftig rustangrepet. F type 20 nr. 41 var blant de vognene som ble overtatt av Setesdalsbanens Hobbyklubb da denne ble startet i 1963. Etter den tid var den å se i de aller fleste tog frem til den ble tatt ut av drift på slutten av 1980-tallet. Den stod så hensatt i mange år. Etter en omfattende revisjon ble den ferdig til sesongen 2000. Rustskadene er utbedret og vognkassen er skrapt. Vognen har nå fått igjen sin oljede teakkledning.

G TYPE nr 85 - LUKKET GODSVOGN

Setesdalsbanen hadde ved nedleggelsen kun 5 godsvogner av litra G (type 21) i trafikk i tillegg til 3 vogner som ble benyttet som interne lagervogner på Grovane. De øvrige hadde blitt bygget om til løftekasser og understillinger for disse. De restende G-vognene ble hugget ved nedleggelsen i 1962. Nr. 85 ble kjøpt privat ved Sulitjelmabanens nedleggelse og mellomlagret på Kløftefoss, Krøderbanen, frem til midten av 1970-tallet da den ble overført til Setesdalsbanen.

Opprinnelig ble vognen bygget ved Strømmens Verksted i 1913 til den nordlige delen av Rørosbanen. Den var én av en serie på 25 vogner som da ble bygget. G type 22 var den siste lukkede, rene godsvogntypen bygget for smalt spor. Allerede den gang innså man at smalsporet var på vikende front. Vogntypen ble derfor forberedt for å kunne gjøres om til normalsporet materiell ved enkle midler. (Bytte av hjulganger, drag- og bufferanordninger). Som mange andre lukkede godsvogner var den utstyrt for å kunne benyttes i militærtransport og hadde løs innredning for «32 mand eller 6 hester».

Nr. 1063 ble innkjøpt til Sulitjelmabanen etter Rørosbanens omlegging til normalspor i 1941 og ble tatt i bruk i 1943. Vogntypen talte totalt 220 eksemplarer og ble bygget i tidsrommet 1912 til 1920. G type 22 ble aldri benyttet på Setesdalsbanen, noe som antagelig bare var tilfeldigheter. Vognen har beholdt sin Sulitjelmabaneidentitet. Setesdalsbanen har i sine samlinger ytterligere 4 vognkasser av denne typen (se avsnittet om bevarte vognkasser). Disse vil, etter hvert som de blir restaurert, representere NSB utgaven av G type 22.

GF TYPE nr 12 - LUKKET GODSVOGN MED BREMSEHUS

Vognen ble bygget til Sulitjelmabanen av Skabo i 1916. En gang etter 1957 fikk den satt inn dør i den ene endeveggen og overgangslem for å kunne gå som tilhengervogn til motorvognen «Sulitelma». Vognen var brunmalt utvendig ved leveransen. Vognen ble kjøpt inn til Setesdalsbanen for private midler i 1972 og har siden inngått i samlingene. I løpet av siste halvdel av 1990-årene har den blitt revidert og restaurert tilbake til leveranseutseende. Vognen representerer en typisk vogntype fra så vel privatbane som beslektede vogner ved statsbanene. Gf nr. 12 har ikke fått bygget om sitt bremsesystem.

GF TYPE nr 86 - LUKKET GODSVOGN MED BREMSEHUS

Denne vognen er også blant de som ble kjøpt privat ved Sulitjelmabanens nedleggelse. Etter mellomlagring på Kløftefoss, Krøderbanen, kom den til Setesdalsbanen midt på 1970-tallet. Vognen er en av totalt 8 vogner bygget til Rørosbanens nordlige del ved Trondheim distrikt i tiden 1903/05 og betegnes som lukket godsvogn med bremserhus. Solgt til Sulitjelmabanen tidlig på 1940-tallet og tatt i bruk der i 1944.

Ved Setesdalsbanen har den beholdt sin identitet som en vogn fra Sulitjelmabanen.

GF TYPE nr 83 - STAKEVOGN

N nr. 83 representerer et litra som det var mange varianter av. Dette eksemplaret av type 12 ble som en av en serie på 20 vogner bygget til Rørosbanens nordlige del ved Aadals Brug i 1907. Nr. 83 var en av flere som ble innkjøpt til Sulitjelmabanen fra Rørosbanen. Vognen ble tatt i bruk i 1943. Ved Rørosbanen inngikk vognen i en nummerserie fra 1132 til 1181. N type 12 ble kun benyttet ved Rørosbanen og Setesdalsbanen. Sistnevnte fikk overført 16 vogner i 1933/34 fra Rørosbanen. Disse ble formelt utrangert pr. 21/6/1938 i forbindelse med Sørlandsbanens åpning til Kristiansand. Imidlertid ble de gjeninntatt pr. 30/7/1938, overført til Arendal – Aamlibanen (strekningen Nelaug – Treungen) og først utrangert 28/1/1947.

N nr. 83 var blant vognene som ble kjøpt privat ved Sulitjelmabanens nedleggelse, og kom til Grovane etter et par års mellomlagring på Kløftefoss, Krøderbanen. Vognen fremstår ved sin identitet som Sulitjelmabanevogn både som en representant for privatbanen og for statsbanene. Sammen med N nr. 79, også fra Sulitjelmabanen, viser de et av de mest tallrike hovedlitra som trafikkerte Setesdalsbanen. Totalt var det på Setesdalsbanen 95 N vogner av ulike typer, samt 25 No og 5 Nfo vogner. Ved nedleggelsen var det ingen vogner av denne typen som ble bevart.

Nr. 83 er mye i bruk ved museumsbanen i forbindelse med interne transporter.

GF TYPE nr 79 - STAKEVOGN

N nr. 79 ble bygget om ved Sulitjelmabanen i 1939. Det eksisterer svært få opplysninger om vognen som hvor den opprinnelig kom fra, når og hva den eventuelt ble bygget om fra. Den er en forholdsvis liten N vogn med en egenvekt på kun 3,2 tonn. Vognen hører med blant de som ble kjøpt privat og var innom Krøderbanen et par år før de ble overført til Setesdalsbanen. Nr. 79 har sammen med nr. 83 beholdt den gråblå fargen som Sulitjelmabanen benyttet på sitt godsvognmateriell. De lukkede vognene ble rødmalte fra ca. 1960 av.

T TYPE nr 18 - PLATTFORMVOGN

Vognen ble levert som N nr. 18 fra Skabo i 1917. Når ombyggingen til litra T fant sted vites ikke. Vognen sporet av en av de siste driftsdagene og ble bare kort og godt vippet ut til siden og ned en fylling (i Sulitjelma) hvor den ble liggende. Vognen ble «gjenoppdaget» på slutten av 1970-tallet og hentet til Grovane i 1978. Tanken var i utgangspunktet å benytte den til delelager. Den var imidlertid ikke i verre forfatning en at den kunne restaureres, hvilket også ble gjort. Vognen har siden vært i bruk ved museumsbanen.

T TYPE 2 nr 244, 253 og 260 - PLATTFORMVOGNER

Setesdalsbanen fikk bygget og levert totalt 30 vogner av N type 10. Først ble 15 vogner (nr. 231 – 245) levert fra Eidsfos Verk i 1902 og ytterligere 15 vogner (nr. 246 – 260) til fra samme leverandør 27/8/1912. Samtlige av de opprinnelige vognene av N type 10 ble bygget om til T type 2 i løpet av 1938 til 1940. Nr. 244 var ferdig ombygget pr. 22/1/1940, nr. 253 pr. 9/9/1939 og 260 pr. 5/10/1939. Disse vognene var i bruk under rivingen av Setesdalsbanen etter nedleggelsen i 1962. Pr. år 2000 er vognene hensatt i påvente av revisjon.

TO type 2 nr 280 og 296 - BOGGIPLATTFORMVOGNER

Begge disse vognene hører med til de originale leveranser til Setesdalsbanen. Nr. 280 ble levert som litra Qn fra Skabo i 1897. Senest fra 24/12/1910 ble litra endret til Nfo (senere type 2). Dvs. at «o» etter hovedlitra skulle bety boggivogn i stedet for «Q» som hadde vært benyttet fra 1895 da de første boggigodsvognene ble levert. Vognen ble ombygget til To type 2 pr. juli 1946. Nr. 296 ble levert som litra No (senere type 1) fra Skabo i 1912 og ombygget til To type 2 pr. 1/6/1956. Begge vognene var i bruk i forbindelse med rivingen av Setesdalsbanen. Det var også en tredje To som ble overtatt etter 1962, nr. 294. Dessverre ble denne ansett som overflødig og hugget 1973 for å gjøre plass til «nytt» materiell som kom fra Sulitjelmabanen.

TSFO TYPE 1 nr 921 - SPESIALBOGGIPLATTFORMVOGN MED BREMSERHUS

Vognen kom til Setesdalsbanen fra Sulitjelmabanen via Kløftefoss på Krøderbanen etter at den var blant de vognene som ble innkjøpt privat ved nedleggelsen av Sulitjelmabanen i 1972. Nr. 921 ble levert fra Kværner Brug i 1896 til den sydlige delen av Rørosbanen. Her gjorde den tjeneste frem til den ble kjøpt opp av Sulitjelmabanen rundt 1941 og tatt i bruk i 1947. Bremserhuset ble fjernet og vognen gitt litra/nummer Tso nr. 95. Vognen ble benevnt som en «special bogieplatformvogn med bremserhus». Vognen har vært under hovedrevisjon i flere år. Imidlertid har andre og mer preserende oppgaver nedprioritert nr. 921. Omfattende arbeider er allerede utført. Blant annet er en av langbjelkene byttet ut og boggiene er ferdig revidert. Vognen vil etter denne revisjonen igjen fremstå som en Tsfo type 1 og få tilbake sitt gamle nummer. Vognen vil med dette representere både en spesialvogn hvor deler av dekket kan fjernes for å ta større kolli og en plattformvogn litra To.

Ø nr 39 - KISVOGN

I forbindelse med at Sulitjelmabanen ble lagt om fra 750 mm. til 1067 mm. sporvidde i 1915 ble det innkjøpt mye nytt materiell. Skabo leverte 30 Ø-vogner i 1915. Vognen er blant de som kom til Setesdalsbanen via Kløftefoss etter privat anskaffelse ved Sulitjelmabanens nedleggelse. Tilsvarende vogn, nr. 33, er bevart ved Norsk Jernbanemuseum. Verken vognen eller vogntypen har vært i bruk ved Setesdalsbanen, men Ø nr. 39 er med på å berike museets samlinger ved å kunne vise et størst mulig utvalg de vogntypene som gikk på norske smalsporbaner.

MK nr 101 og 104 GRUS og TØMMERVOGNER

Denne vogntypen var tallrik på Setesdalsbanen så vel som på andre strekninger hvor tømmer utgjorde en viktig del av godset som skulle transporteres. Man hadde tidligere bygget rene tømmervogner (litra K) og grusvogner (litra M). Med Setesdalsbanen kom det en vogntype som i utgangspunktet var bygget for begge typer gods. De første ti vognene levert til Setesdalsbanen i 1895 (nr. 306 – 315) ble senere i jernbanens fortegnelser benevnt type 1. Senere fulgte to typer til. Den ene som nybygg og type 3 ved ombygging av N type 8. I tillegg fikk et antall vogner litra K påmontert gruslemmer og litra M svingbolster.

Litra MK var representert ved Setesdalsbanen med typene 1, 2 og 3. De fleste ble utrangert i 1938. Etter 2. verdenskrig ble det tilført vogner fra Arendal – Aamlibanen og to av disse overlevde til nedleggelsen. Det ble ikke tatt vare på noen.

Som ren M-vogn er den en lavkarmet åpen lastevogn med nedsvingbare sidelemmer. Den er spesielt egnet til transport av løse masser ved at man slipper å løfte spaden over karmen. Således er den godt egnet til bl.a. grusing av jernbanespor. Man må huske på at vognene ble bygget i en tid da det kun var snakk om manuelt arbeid.

Ved å sette på svingbare bolstre kunne man på to eller flere vogner transportere lange kolli. Vognene vil da bevege seg i forhold til lasten og sammen fungere nærmest som en boggivogn.

Etter at Thamshavnbanen innstilte driften i 1974, ble det etter hvert klart at om det skulle bli noen ny drift, måtte det i alle fall anskaffes nytt vognmateriell. Følgelig ble mye av materiellet avhendet. Dette skjedde før det var etablert noen aktiv interesseorganisasjon som ville drive banen som en museumsjernbane. Setesdalsbanen engasjerte seg i denne aktiviteten og stod for hoggingen av en del kisvogner (1982-83). På denne måten sikret man seg verdifulle deler.

Det var i denne forbindelse at de to MK-vognene ble tatt vare på. De var allerede da i dårlig forfatning etter å ha henstått i lengre tid da de var planlagt å skulle hogges. Vognene er dimensjonsmessige svært like de vognene som ble levert til Setesdalsbanen. De vil når de er ferdig restaurert representere både litra M og MK.

Vognene har fremdeles 1000 mm. sporvidde og står lagret sammen med 2 kisvognunderstell på hjul.

MK nr. 101 og 104 ble levert fra Skabo til Thamshavnbanen.

TABELL