TEKNISK DATA
GROVANE HOLDEPLASS
Da Grovane NSB stasjon ble fjernstyrt i 1969, ble Setesdalsbanens utgangsstasjon flytta 500 meter nord for Grovane. I perioden 1970-2001 (over 30 år!) ble bygningen kalt «Gyldna Freden» brukt som midlertidig stasjon her.
I 2002 ble togdriften igjen kjørt med utgangspunkt fra Grovane NSB stasjon. Den midlertidige stasjonen ble nedgradert til holdeplass, og bygninga ble flyttet tilbake til sin opprinnelige plass i 2005. I dag er det kun den gamle souvenirboden og toalettbygningen som er igjen her, men disse bygningene planlegges også fjernet.
PAULEN HOLDEPLASS
Paulen ble skilt ut fra Drivenes gårdsbruk i 1654, som den gang strakte seg fra Paulen i nord til Bommen i sør. Leilendinger og husmenn var på gården fram til 1787, da en av sønnene fra Drivenes-gården fikk skjøte på den. Siden den gang hadde gården mange forskjellige eiere.
Halvor Kristenson kjøpte eiendommen i 1865, og han kjempet for å få linjen til Setesdalsbanen lagt på vestsida av Otra ved Paulen. Kristenson tilbydde fri grunn, og det gjorde nok utslaget til at banen ligger der den gjør i dag. Dette var nok noe jernbanen senere angret på, når man tenker på det bratte og ofte snørike partiet fra Vrengen og nordover til Beihølen.
Vassdragsverket kjøpte gården i 1886 for 27.000 kroner. Den nyansatte baneformannen Ravnaas på Setesdalsbanen flyttet inn der ved åpningen av Setesdalsbanen i 1896. Det ble bygget ei dresinbu ved linjen rett ved låven, når er ukjent. De siste brukerne flytta etter at banen ble nedlagt i 1962.
Gården har ingen vei, men det går en gangsti med hengebro over til Kringsjå, og så videre vei derfra. I dag er det Speiderne i Vennesla som eier Paulen Gård. Holdeplassen med treplattform ble åpnet i 1983, og har kun eksistert i forbindelse med museumsjernbanen.
KRINGSJÅ HOLDEPLASS
Kringsjå Kraftanlegg åpnet 21. november 1900. Dette var det første kraftverket i Otra, og var i drift frem til Steinsfoss Kraftstasjon åpnet i 1957. Etter nedleggelsen ble det meste revet, det som nå står igjen er mye av murene etter damanlegget, i tillegg til en del grunnmurer fra husene som lå ved kraftstasjonen.
I 1930 åpnet Kringsjå holdeplass, med gangvei over dammen til Kringsjå som ligger på østsida av Otra. Bua som står på holdeplassen i dag kommer sannsynligvis fra Kiledalen, noen kilometer nord for Hægeland stasjon, brukt som hvilebu for baneavdelingen.
VRENGEN
Antakelig oppkalt etter Otras vreng inn i fjellet. Her ligger det ei bu for baneavdelingen, som har plass for smie, stall og vedlagring.
LØYNING RASOVERBYGG og BOKTERBOLIG
Bygget i forbindelse med Løyning rasoverbygg som kom rundt 1900. Rasoverbygget ble stadig utvidet, i 1920 var det 103 meter, i 1953 hele 142 meter langt. Tog ble ofte stående fast i dette partiet ved store snømengder. Derfor var det stasjonert folk her som kunne rydde sporet eller rapportere til stasjonene ved større snøfall.
Nå blir bygget brukt som hytte for frivillige ved Setesdalsbanen, eller som hvilebu for baneavdelingen ved arbeid langs linjen. Rasoverbygget er i dårlig stand, og mye av det er fjernet. En gang i framtiden skal bygget restaureres.
BEIHØYDALEN STASJON
Beihøldalen var aldri en stasjon på Setesdalsbanen i drifttiden. Stasjonen ble opprettet i 1996 da linjen ble forlenget, og var endestasjon for banen mellom 1996 og 2004. Her er det krysningsspor som gjør at vi kan kjøre to tog samtidig på linja mellom Grovane og Røyknes stasjoner. Det er også anlagt en stor plen med flere benker.
På sikt planlegges det å gjenoppbygge ei ventebu som tidligere sto på Strai i Setesdalsbanens driftstid. Dette er en original bygning fra 1895 tegnet av Paul Due. Bygningen ble demontert fra sin opprinnelige plassering og fraktet til Grovane i 1988. Slik får vi vist tre ulike typer stasjons- og stoppestedsbygninger som ble brukt ved banen.
