VERKSTED OMRÅDET
BANEMESTERLAGERET (BM-lageret)
Banemesterlageret ble bygget da Grovane ble ny endestasjon i 1938. Det lå opprinnelig på omlastningstomta ved Grovane verksted, men ble flytta ned til nordenden av Grovane stasjon ved bekken Rugåna på midten av 1980-tallet. Bygget er delt i 2, med en verkstedsdel i sørenden, og en større lagringsdel i nord med store hyller.
Som det ligger i navnet, er banemesterlageret nettopp til bruk av banemesteren. Her lagres viktig utstyr for vedlikehold og forlengelse av bane. I tillegg blir vedlikehold og reparasjoner av dresinene gjort her.
KULLSKURET
Kullskuret ble bygget i 1937. Her lagres alt kull som trengs til driften av damplokomotivene. Skuret ble påbygget under krigen, og har nå en åpen del mot sør, og en innelukket del i nordenden. I den åpne delen lagres kull. Det er montert et transportbånd for å lette arbeidet med å flytte kull over i lokomotivet. I nordenden lagres ved, som brukes til oppfyring.
Dette er antakeligvis landets eneste bevarte, originale kullskur, og er fortsatt i bruk!
VERKSTED GROVANE
Verkstedsbygningen på Grovane har vært en sentral bygning helt siden den ble bygd i 1938. Den er bygd i typisk funksjonalistisk stil (funkisstil), tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel (1877-1956). Utenom Paul Due, er han den arkitekten som har satt størst preg på jernbanearkitekturen i Norge. På den måten har Setesdalsbanen bygninger som stammer fra Norges to største jernbanearkitekter gjennom tidene.
Grovane verksted har 3 spor. Lokmotivsporet har plass til 3 lokomotiver som kan fyres opp på en gang! I dag er dette sporet hjemmet til lokomotiv nr. 1, 5, og 6. Motorvognsporet har plass til ei motorvogn, og med ei stor grav gjøres svært mye vedlikehold av motorvogner her inne. Dette sporet er hjemmet til motorvogna «SULITELMA» og motortrallen kalt Ekjsö-tralla (MDR 127p nr. 3423). På verkstedsporet gjøres alle større restaureringer og revisjoner av vogner og lok. Lok nr. 5 kom i 2003 ut fra sporet etter en omfattende hovedrevisjon.
I tillegg har bygningen verktøyrom, og fasiliteter som dusj, bad, toalett, garderobe og spiserom. I 2. etasje finnes lokaler som tidligere ble brukt som kontorer av Stiftelsen, kalt «22». Nå blir lokalet blant annet brukt til overnatting.
Langs ved verkstedet står en lagringsbu, Lille bu. Bygget har to innelukkede avdelinger, og en større åpen del for lagring.
VOGNHALLEN
Vognhallen er Setesdalsbanens eneste nybygg. Den er tegnet av arkitekt Knut E. Kittelsen, og med sine 3 spor har hallen plass til 9 passasjervogner. Første gang hallen ble påtenkt var allerede i 1978, men vogner inn i bygget ble ikke en realitet før i 1995. Hallen sto helt ferdig i 1996. Slitasjen på vognene reduseres betraktelig når de står innendørs, og det sparer Setesdalsbanen for tusener av kroner hvert år.
Bygninga er inspirert av verkstedets stil, og har inngående karnappvinduer. Mellom disse er det plass til hyller, som til sammen kan gi hele 2000 meter hylleplass! Det er også mulighet for å bygge ut hallen bakover for større lagringskapasitet, når det en gang blir aktuelt. I 2. etasje ble det plass for et etterlengtet magasin og arkiv.
OMLASTINGSPAKKHUS OG -KRAN
Pakkhuset var et annet viktig bygg som ble oppført i 1937. Her foregikk omlasting av gods fra smalspor til normalspor – eller omvendt. Brede porter gjør det enkelt å transportere gods fra smalt spor på vestsiden til normalt spor på østsiden. Bygget er karakteristisk med sine brede takutspring.
I dag blir bygget brukt som lagringsplass, men når alle spor er på plass igjen på omlastningstomta, kan bygget brukes til å illustrere hvordan omlastingen foregikk.
Omlastningkrana ble på samme måte brukt til å flytte gods fra smalt til bredt spor. Selve vognkassene var løse, slik at de kunne løftes av ramma til bruk på smalspor, og over på ei normalsporet ramme. Dette var forløperen til dagens containere. Løpekatten var opprinnelig kledd, og nede ved vestsida sto et styrerom, som ble kalt «Gamlehjemmet», kanskje fordi det var her de eldste arbeiderne holdt til?
STOREBU
Storebu ble bygget rundt 1946. Bua var et lager for både Setesdalsbanen og Sørlandsbanen.
I museumstiden ble det lagt inn 2 spor i sydenden, for lagring av vogner. Det er også bygget opp et snekkerverksted i Storebu, med tanke på restaurering av nettopp passasjervogner.
GYLDNA FREDEN
«Gyldna Freden» var opprinnelig ei hvilebu for de som arbeidet på omlastningstomta, og ble bygget i 1937. Denne bygningen ble flyttet bort til hovedsporet 500 meter nord for Grovane stasjon i 1969, til bruk som midlertidig stasjon. Bygninga ble flyttet tilbake til sin opprinnelige plass i 2005, og skal etterhvert tilrettelegges til medlemslokaler for Setesdalsbanens Venner.
