Motor Vogner

CMDO "SULITELMA" - DIESELDREVET BOGGIMOTORVOGN

Da Sulitjelmabanen ble forlenget med 16.4 km fra Ågifjellet til Finneid i 1957 ble banen lagt gjennom 3 lange tunneler, hver på rundt 2,8 km. Røykplagen i tunnelene ble ansett for å være et problem. Damplokomotivene begynte dessuten å bli nedslitte og var vedlikeholdskrevende. Sulitjelmabanen valgte å gå over til dieseldrift og det ble etterhvert bestilt lokomotiver og en motorvogn.

Sistnevnte var beregnet for passasjertrafikken på den 36 km lange banen. Flere leverandører var aktuelle, men valget falt på Strømmens Verksted. Her hadde man god erfaring med bygging og levering av motorvogner type 86 og 91 til NSB. Motorvognen kom til Sulitjelma 12. november 1957. Senere, ca 1965 fikk den navnet «SULITELMA». Tidligere var det et av damplokomotivene som hadde hatt dette navnet. Etter nedleggelsen ble motorvognen overtatt av Setesdalsbanen og ankom 4. november 1972. Her ble den satt i drift i 1977 etter en omfattende hovedrevisjon.

«SULITELMA» er utstyrt med to Leyland (bussmotorer) type 680, hver på ca 150 hk. Overføringen fra hver av motorene skjer via en konverter og en 4 trinns Wilson gearkasse til en aksel i hver boggi. Ved behov trakk den med seg både 1 og 2 personvogner. Ofte gikk den sammen med en vanlig godsvogn, G nr. 97, da motorvognen ikke har noe eget godsrom. Setesdalsbanen har sikret seg vognkassen til denne godsvognen.

«SULITELMA» representerer den siste enheten bygget til en norsk smalsporbane (1067 mm).

CMBO TYPE 1 nr 2672 BENSINDREVET BOGGIMOTORVOGN

Konkurransen fra bilen ble merkbar i 1920 og 30 årene. For å møte denne konkurransen begynte også jernbanen å utvikle skinnebusser. Man hadde fra 1927 fått levert flere to-aklede motorvogner til de fleste smalsporstrekningene. Disse hadde imidlertid sine begrensninger ved at de kun var utstyrt med førerrom i én ende og følgelig måtte snues ved hver endestasjon. De hadde heller ikke mer enn ca. 30 sitteplasser.

NSB’s maskinavdeling i samarbeid med Strømmens Verksted utviklet en ny boggimotorvogn for strekningen Stavanger – Egersund – Flekkefjord. Med unntak av motorene og en del spesialartikler var disse helt og holdent norskbyggede. For første gang ble det bygget en vogn med selvbærende karosseri i lettmetall, aluminium. Vognene fikk 56 sitteplasser fordelt på 3 kupéer.

Motorvognen ble utstyrt med 2 separate selvstendige maskinanlegg. Ved leveransen var dette 2 stk. bensinmotorer fra BUDA type GF6, hver på 120 HK. Dette var de samme motorene som hadde blitt brukt i de to-akslede motorvognene. Kraftoverføringen foregikk over 4 trinns pneumatisk opererte gearkasser. Etter andre verdenskrig ble motorene byttet ut med Hercules type HXB, hver på ca 125 HK.

Motorvognene ble levert i 1932 og nummerert 2672 til 2675. Alle vognene havnet etterhvert på Setesdalsbanen. Nr 2674 og 2675 kom fra Stavanger i 1945, mens 2672 og 2673 først var en tid på Vestfoldbanen før de ble overført til Setesdalsbanen 3. oktober 1949. Motorvognene overtok da i praksis det meste av passasjertrafikken på Setesdalsbanen.

Ved nedleggelsen ble nr 2673 og 2675 ganske snart hugget. Nr 2672 ble benyttet i forbindelse med rivingen av banen og ble således overtatt i driftsklar stand. Nr 2674 ble også overtatt, men her var motorene fjernet. Sistnevnte vogn ble benyttet endel som vanlig vogn de første årene til museet. Den ble desverre hugget fordi man måtte ha mere sporplass i forbindelse med overtaklese av materiell fra Sulitjelmabanen. Det ble tatt vare på reservedeler fra denne vognen. Nr 2672 var sporadisk i bruk til midt på 1970 tallet. Den har stått hensatt siden i påvente av en sårt tiltrengt hovedrevisjon.

Setesdalsbanen representerer med disse 2 vognene både starten og slutten på byggingen av norske boggi motorvogner.

TABELL